Aktivitet
Det farligste for en hest er faktisk å stå mye i ro. Akkurat som pasienter på et sykehus…opp og trimme i gang blodomløpet så fort det er forsvarlig. Hester er skapt til å bevege seg fritt størsteparten av døgnet. Dette er ikke enkelt på et ridesenter. Skolehestene går i flokk hele formiddagen, da kan de erte hverandre, løpe om kapp, bite, flørte og klø hverandre. Lille Max er en tøffing, han klarer inspirere de fleste vallakene til diverse rampestreker. Kvelden blir lang om de står mye inne, så de fleste gleder seg over å bli stelt og tatt ut på aktiviteter. Vi prøver overholde 1 tur pr 4 gang, slik at soldatene får kost seg i kupert terreng i flokk. De er veldig glade for å bevege seg på annet enn flatt underlag. Det sies at hester bør gå på 3 (!) ulike underlag hver dag! Eks grus, lyng, sand. Ikke bare på flat bane. Da kan de subbe rundt uten å behøve løfte bena eller bruke ryggen. Dette gir lett store slitasjeskader, og svake ledd og sener.
Foring/vedlikehold
Vi har en kvalifisert stallmester(Christine Andersson), som er fóreksperten vår- og ansvarlig for alle hestene. Vi merker at hestenes overskudd og trivsel er høyt om dagen! Alle har individuell oppfølging både med veterinær, smed og ikke minst foring og trening.Vår nye lærling, Jane Irene Foss, er med på å iverta hestenes behov, og kommer til å bruke en del tid på å longere og vedlike holde hestene fysisk. Rideskole-bruk kan lett bli veldig ensidig, om vi ikke tilrettelegger treningen individuelt.
Rideteori
For å bli god til å ri…må man trene ofte og mye.
H U S er forkortelsene for hva som må bygges, ved siden av å være villig til å trene mye.
H står for høver. Har hesten en skjevhet eller feil vinkling i høvene, forplanter det seg ubalanse gjennom hele kroppen. Ofte ser vi slitasjeskader, vridning, senebetennelser osv –som direkte følge av dårlig hovpleie. Hesten skal stå rett over alle ledd, tråkke plant (!) ikke noe nedslag innover eller utover. Pga hovvekst må hesten skos hver 45 dag eller cirka hver 5 uke. Går vi over den tiden, risikerer vi skader. Lange høver kan gjøre hesten snublete og også forårsake at den stryker seg. Verdt å merke seg at dette er relativt kostbart, med omlag 1000 kr for sommersko og 1500,- for vintersko med snøsåle og brodder! Noe å ta med i beregningen når man skal kjøpe hest!
U står for underlag. Om hesten skal jobbe med rytme og balanse, bør det være passe svikt i underlaget. Hardt eller for dypt underlag- risikerer skape problemer. Vi harver utebanene så å si hver dag, ikke uten grunn! Likeså er det viktig å venne hesten til klatring i all slags terreng. Det bygger sterke, friske ledd. Hestene får gjennomsirkulasjon i hele kroppen. Og ikke minst- godt humør! Lange turer i flokk er det ideelle.
S står for sal. Er salen for vid eller trang, forårsaker den trykkskader eller gliding. Dette hemmer hestenes muskulatur. Mange er faktisk mye bedre til å ri enn de tror (!), nettopp fordi de har en sal som gjør hesten spent og uvillig. Den blir vanskelig å ri igjennom, fordi manken og ryggmusklene ikke får beveget seg riktig. Longerings arbeid bygger opp hestens muskulatur uten vekt/ trykk, og hjelper hesten å kunne fungere med en mindre bra sal. Selv med en spesial-sydd sal til en bestemt hest- må man holde øye med ryggmuskulaturen jevnlig. Om hesten har fri, blir ridd litt annerledes, eller legger på seg- vil salen plutselig likevel ikke passe. Vi har flere salmakere innom jevnlig, for å sjekke at utstyret alltid ligger ok.
Så kort oppsummert; bygg et hus før du legger all vekt på trening. Da har du fundamentet i orden.
RI hesten til tøylen
Vi får stadig spørsmål om hvordan ri hesten ”på tøylen”.
Dette er en sammensatt teknikk. Grunnnlaget er en smidig og riktig sits.
Hesten prøver fordele vekt av rytter og sal på sin egen måte. Den skyter ut skuldrene og setter bakbena langt bak, for å stålsette seg mot tyngdepunkt-forskyvningen. Om ikke rytteren gjør noe med det, er dette enklest for hesten. Den subber rundt, har det ukomplisert, og blir ikke så følsom for evt rytter feil (ja- det skjer!). Rykk i tøylene, svak rygg, tungt sete, sjenklene for langt frem,alt som kan gjøre hesten usikker på hvor trygt det er å åpne manken og gi rytteren tilgang på myke, spenstige bevegelser.
R og R. Grunnstener er Rytme og Retthet. Rytter må klare å ri halvparader med en sterk sits (sjenkel-klemme) samtidig som rytter tenker opp i været i stedet for fremover. Et lite klem på yttertøylen er lov, om hesten trenger det. Vanlig feil er at rytter sitter og regulerer rytmen med hendene og stiv sits. Da forstyrres hestens egen rytme og balanse, og den blir veldig anspent. I skritt og galopp er hesten avhengig av å få bevege manke/trapes-muskulatur foran salen i sin egen, naturlige rytme. Dette må rytter føle og følge gjennom sine albuer uten å miste suget på tøylene eller forstyrre. Veldig positivt er det når tøylene får en ”skistav-effekt! VI har et godt sug/trykk på begge tøylene (spesielt utvendig) og kan legge hestens hode der vi vil. Tøye ut ytterside eller innerside uten å få slakk på tøylen og risikere en hest i vakum (som slutter by frem).
Vanlig er at rytter har for stiv arm eller for løst håndledd. Mange tar og gir uavbrutt på tøylene, i et forsøk på å få hesten til å bøye på seg. I verste fall ser vi iherdig saging! Dette er helt bortkastet og farlig! Hesten kan gi etter og knekke i nakken. Den blir nærmest apatisk og flat. Det går ikke an å få schwung eller eleganse i en hest som ikke tør søke støtte på tøylen! Det tar lang tid å omskolere en hest som er feilridd. Typiske tegn er underhals (større muskler under enn over nakken), øksehugg (tydelig søkk foran salen, da trapes-muskelen er ”punktert”), manglende muskler i rygg og bakpart, og også låste spyttkjertler i ganasje- åpningen (ser ut som kuler mellom hals og kjeveparti). For å unngå alt dette, er det viktig å følge ABC. FÅ skuldrene til hesten i en riktig posisjon (retthet), aktivere begge bakbena innunder hesten via halvparader (rytme). SÅ må sitsen være korrekt! Ellers mister hesten raskt motet. Den klarer ikke danse med en potetsekk på ryggen. I Frankrike sier man ofte- se på hesten i boksen….og du kan se hvordan det blir ridd. Dette er det mye sant i. Dessverre.
Gustav Steinbrecht (tysk teoretiker og rytter som har skrevet grunnboka for tysk, 7-årig beriderutdanning) beskriver veldig detaljert hvordan ulike hester bør trenes. Mange hester er skapt litt uheldig med tanke på å utvikle seg som ridehester. Er hesten overbygd bak, har høy svanehals, fortung, lavt ansatt hals osv…har han utviklet opplegg for individuell oppbygging av hver enkelt hest. Et studie verdt! Absolutt rideboka den mest seriøse rytter bør anskaffe.
Men dere? Ingen grunn til å bekymre seg for alt dette teori-snakket mitt Vi elsker hester og bruker gjerne resten av livet på hobbyen vår, uansett nivå! Den engelske dronningmoren rir fortsatt daglig (94 år?) og nekter komisk nok fortsatt å bruke hjelm.