Nedstengingen av Gyldemyra rideskolen har sparket debatt om bruk av skolehester, et tema som vi i Søndre Nordstrand Rideklubb er veldig opptatt av.
Vi er heldige som har flotte skolehester, flinke ridelærere, et godt anlegg og fantastiske elever som støtter vår driftsmodell! Vi er glade for å kunne dele erfaringene våre og bidra til åpenhet rundt bruk av skolehester. Trenden hos både barn og voksne er økt fokus på hestevelferd, det er fantastisk og gjør det lettere for oss å forsvare måten vi legger opp rideskoletilbudet på.
Det er krevende å drifte rideskole. Det er stadig høyere driftskostnader og en minskende kundemasse som har råd til dyre fritidsaktiviteter. Det er mange rykter og forutinntatte oppfattelser som gjør at få ønsker å selge hester til rideskoler. Det er også vanskelig å sikre stabil bemanning i en industri som krever tungt fysisk arbeid og vanskelige arbeidstider, samtidig som rideskoler ikke har råd til høye lønnsvilkår. Ikke minst så er hester ikke maskiner, men dyr som fortjener omsorg. De må lære, de blir eldre, de kan ha dårlige dager, gjøre feil, skade seg eller bli syke og de har ulike forutsetninger, preferanser og erfaringer. Ridning er også en veldig teknisk og kunnskapstung sport, hvor man må legge inn mange år og store innsats for å bli en god rytter og hestemenneske.
Vi mener at en produktiv diskusjon rundt rideskoledrift gir mer verdi gjennom å heie frem gode modeller og legge til rette for læring og endring, fremfor å lete etter feil for å kunne henge ut andre. Norge og ryttersporten trenger rideskoler, gode rideskoler!
Så her kommer SNORD sitt bidrag til diskusjonen og måten vi har valgt å løse dette i vår rideskole. En modell som vi mener sikrer at rideskolen er økonomisk bærekraftig, gir sunne skolehester som trives og varer lenge, og utdanner gode og allsidige ryttere som verdsetter hestevelferd. Vi lærer stadig og gleder oss til å høre fra andre rideskoler som også lykkes med dette, og som vi kan inspirere oss av. Fordi det er mange rideskoler som er verdt å heie frem!
Vi håper i tillegg at denne teksten forklarer hvorfor vi sjeldent kan tilfredsstille enkelte elever og/eller foresatte som ber om å få den samme hesten hver gang, galoppere mer, hoppe oftere eller høyere. Ridning er dyrt, og vi ønsker selvsagt å ha fornøyde kunder, men enkelte ting må vi være strenge om for å sikre forsvarlig drift og god hestevelferd.
Om rideskoletilbudet
Først litt om rideskoletilbudet vårt. Vi har både ponni- og rideskole hver kveld i ukedagene med fire økter i løpet av kvelden. Ponniskoletimene har opptil fire elever per kurs (30 min med ridning, inkludert av- og påstigning) med barn mellom 3 og 9 år. Rideskolen har opptil åtte elever per kurs (45 min med ridning, inkludert av- og påstigning) med barn fra 9 til 80 år. Elevene våre får også innimellom mulighet til å delta på stevner og helgetreninger med skolehester. Det finnes også mulighet for drop-in og privattimer på dagtid og i enkelte helger avhengig av kapasitet hos våre ansatte og skolehester. Vi har også rideleir på sommeren og i påskeferien og runderidning i lokalområdet et par ganger i året. Ikke minst har vi mange arrangementer uten ridning som bidrar til et godt miljø i stallen.
Om skolehestene våre
Vi har plass til 17 skolehester i stallen vår, og pleier å være fylt opp. Vi har hester fra 6 til 21 år i alle størrelser og typer. Hestene går i flokker mellom 4 og 6 hester på dagtid. De har gode areal med ulendt terreng og trær til disposisjon. Enkelte hester står alene eller i grupper av to, enten fordi de liker seg bedre med ro fra andre hester eller pga. sykdom/skade. Men hovedregelen er flokk. Flokker er satt opp utifra hestenes behov og preferanser. Alle skolehestene som tåler det, får en måned helt fri på sommerbeite hvert år. Noen få må ha en roligere sommer hjemme, når de ikke kan gå på gress, er i veldig rolig opptrening eller ikke tåler varme/insekter.
Hestene er fulgt opp jevnlig med både vaksinasjon, hovslager og tannlege, i tillegg selvsagt til veterinærbesøk ved behov. Nye hester får saltilpasning kort tid etter ankomst, i tillegg til andre hester med en gang vi ser har endret seg i muskulatur, vekt eller atferd. Hester som viser stivheter eller endret atferd får også oppfølging av kiropraktor og/eller massasje.
Vi er opptatt av at hester trives hos oss og varer lenge. De hestene vi har akkurat nå er enten nylig kjøpt i 2024 eller har vært hos oss i alt fra 3 til 10 år og trives godt. De gangene vi får inn nye hester som viser at de ikke vil trives, eller ser eksisterende hester som slutter å trives enten mentalt eller fysisk med jobben, så finner vi dem gode hjem. Vi har akkurat nå for eksempel tre privathester på stallen som er tidligere skolehester og stortrives i sine nye liv.
Om utstyret til skolehestene
Enkelte hester går barfot (på sommer halvåret), flertallet har sko. Enkelte hester går bittløst, flertallet går på vanlig trinse. Ingen får bruke sterkere bitt. Rideskoleelever har lov å ha med pisk når de rir, men aldri til å slå hesten med, og de har ikke lov å bruke sporer. Hver hest har egen sal, sjabrakk og hodelag, enkelte har både sprang og dressursal. De bruker frambeinbelegg på ridetimer som involverer bommer. Enkelte hester går fast med kopper eller dressurgamasjer fordi de har behov for det. Utstyret blir pusset og vasket minst to ganger i uken.
Om bruk av skolehestene
Ridekursene innebærer teori, tur, lek, dressur, bomarbeid og sprang – tilpasset nivået til rytterne. Alle elevene mottar en oversikt som viser innhold i timene i løpet av semesteret ved kursens start.
Rideskolekursene går på tur hver fjerde gang. Ponnikursene annenhver gang. Skolehestene har som regel minst en økt ute på tur daglig. Vi har flotte turområder direkte knyttet til Østmarka og andre skogsområder og trivelige boligfelter. Tur er svært viktig for hestenes fysiske og mentale helse i tillegg til miljøtrening. Det er viktig at de kommer seg ut i andre omgivelser, gå på ulikt underlag og i ulendt terreng og skritter over stokker. Tur er også viktig for å videreutvikle elevenes sits og evne til å regulere hesten sin i ulike situasjoner.
Rideskolekursene har sprang 2 ganger i løpet av semesteret, i tillegg til 2 økter med bomarbeid. Enkelte kveldskurs hopper ikke. Rekrutt- og satsningsgruppen får hoppe 3 ganger i løpet av semesteret og har 3 bomøkter. Sprang- og bomtimene er planlagt veldig nøye. Regelen er at skolehestene går sprang maks to ganger i løpet av en uke med en dag imellom uten sprang, og aldri to ganger på samme dag (sjeldne unntak i uker hvor vi har stevner). Det skal heller ikke være både bomarbeid og sprang på samme dag. Utetimene har sprangtimene mindre spred ut enn andre for å unngå perioder med frost. Bomarbeid er bra for å løsgjøre hestene og jobbe med propriosepsjon. Rytterne har også veldig godt av det for å øve på sits og regulering av gangarter. Sprang er en morsom avveksling både for hester og ryttere og utfordrer ekvipasjene på mange gode måter. Ridelæren tilpasser kompleksitet og høyde utifra rytterne og hestenes nivå og egenskaper. Utenom satsningsgruppen vil det sjeldent være anledning til å hoppe mer en 60/70cm. Det er viktig å påpeke at man ikke nødvendigvis lærer mer eller bedre av å hoppe høyere, men heller av å øve seg på gode rideveier og videreutvikle evnen til å treffe på avstander og ri tekniske baner.
Resten av tiden går skolehestene bakketimer, som kan innebære dressur, sitstrening, lek, tømmekjøring, osv. Alle kursene skal også ha 2 teoritimer i løpet av semesteret. Datoen for disse er ikke fastsatt i forkant slik at ridelærerne får litt fleksibilitet, og kan bruke dem i uker hvor det er stevner eller hvor skolehestene har begrenset kapasitet.
Om belastningen av skolehestene
Belastningen på våre skolehester følges nøye og vi fører statistikk. Alle ridelærere har tilgang til statistikken og legger opp timene deretter. Vi logger daglig antall økter hestene har gått. Men rent antall timer sier ofte lite om den reelle belastningen som gjelder for hesten. Derfor er øktene vi fører inn vektet i statistikken avhengig av belastning. En A-time er vektet med 0,5 og innebærer en økt med lav intensitet, for eksempel en typisk ponnitime, nybegynnertime eller rolig tur (mest skritt, litt evt. litt trav, enkle øvelser). En B-time er vektet med 1 og innebærer en økt med middels intensitet, for eksempel en typisk dressurtime i rideskolen (skritt, trav, noe galopp, lett øvet øvelser). En C-time er vektet med 2 og innebærer en økt med høy intensitet, for eksempel en typisk sprangtime eller privattime med øvede ryttere (alle gangarter, mer krevende øvelser eller hinder). De fleste hestene kan gå alle slags timer, men enkelte hopper ikke eller er begrenset til A/B timer pga. alder eller tidligere skader. De fleste hestene veksles mellom rideskole og ponniskole for variasjon.
Regelen hos oss er at ingen hest skal gå mer en tre økter per dag (unntaksvis en ekstra på dagen, med lang pause før kveldsøktene) og at øktene utgjør maks 3 i vektet belastning. Det vil for eksempel si 1 C-time og 1 B-time, eller 3 B-timer, eller 1C-time og 2 A-timer. Ingen hest skal ha belastning over 16 i løpet av en hel uke. Uker hvor det er stevner (ca. 2-3 ganger i løpet av et semester) går skolehestene mindre, eller har økter med lavere intensitet.
